Gjeld-til-inntekt-kalkulator
Mål hvor mye av din månedlige inntekt som går til påkrevde gjeldsbetalinger.
Slik bruker du denne gjeldsgradskalkulatoren
- Oppgi månedlige gjeldsbetalinger
Legg til alle obligatoriske månedlige minimumsbeløp, inkludert boliglån eller leie, billån, studielån, minimumsbeløp på kredittkort og andre forpliktelser.
- Oppgi brutto månedsinntekt
Skriv inn din månedlige inntekt før skatt.
- Se din gjeldsgrad (DTI)
Sjekk DTI-prosenten og gjeldsbelastningskategorien for å se hvordan du ligger an i forhold til vanlige standarder for utlån.
- Test ulike scenarioer
Juster gjeldsbetalinger eller inntekt for å se hvordan nedbetaling av et lån eller en lønnsøkning endrer gjeldsgraden din.
Slik fungerer denne gjeld-til-inntekt-kalkulatoren
Denne gjeldsgradskalkulatoren (DTI) deler dine totale månedlige gjeldsbetalinger på din brutto månedsinntekt for å beregne en prosentandel som långivere bruker som et viktig kvalifiseringsmål. DTI er et av de viktigste tallene i boliglånsvurderinger og økonomiske helsesjekker – det forteller deg hvor stor del av inntekten din før skatt som allerede er bundet opp i gjeldsforpliktelser før du bruker penger på noe annet.
DTI = (totale månedlige gjeldsbetalinger / brutto månedsinntekt) × 100 Hvis din brutto månedsinntekt er 7 500 USD og dine faste månedlige gjeldsforpliktelser totalt er 2 400 USD (inkludert 1 600 USD boliglån, 350 USD billån, 200 USD studielån og 250 USD minimumsbeløp på kredittkort), er din gjeldsgrad (DTI) 32 %. Dette er godt under den vanlige tommelfingerregelen på 36 %.
Hvis din brutto månedsinntekt er 7 500 USD og du betaler ned et billån på 350 USD per måned, synker din månedlige gjeld fra 2 400 USD til 2 050 USD, og din DTI faller fra 32 % til 27,3 %. Å eliminere selv én gjeldsforpliktelse kan forbedre din kvalifiseringsprofil for boliglån eller andre store lån betydelig.
En lønnsøkning som øker brutto månedsinntekt fra 7 500 USD til 9 000 USD mens gjeldsbetalingene forblir på 2 400 USD, senker DTI fra 32 % til 26,7 %. Høyere inntekt vanner ut den relative vekten av eksisterende gjeld, og det er derfor långivere vurderer DTI på nytt når inntektsdokumentasjonen oppdateres.
- ✓ DTI bruker bruttoinntekt (før skatt), ikke utbetalt lønn – dette er standarden som brukes av långivere.
- ✓ Kun påkrevde minimumsbetalinger telles med; forbruk som dagligvarer, strøm og abonnementer er ekskludert.
- ✓ Beregningen er et øyeblikksbilde basert på nåværende forpliktelser – den forutsier ikke fremtidige endringer i inntekt eller gjeld.
- ✓ Front-end DTI (kun bolig) og back-end DTI (all gjeld) er ulike måltall; denne kalkulatoren beregner back-end DTI.
- Gjeldsgradskategorier varierer etter långiver og marked, så betrakt kategorinavnene som forenklet veiledning snarere enn absolutte grenser for godkjenning.
- En lavere gjeldsgrad signaliserer generelt mer handlingsrom i budsjettet; svært høye forholdstall indikerer vanligvis betydelig økonomisk stress uavhengig av inntektsnivå.
- Å redusere en enkelt stor betaling (f.eks. ved å betale ned et billån) kan senke DTI betydelig og forbedre mulighetene for boliglån.
- DTI måler ikke kredittrisiko direkte – en lav DTI med dårlig betalingshistorikk skaper fortsatt utfordringer ved lånesøknader.
- Veiledning for gjeldsgrad ved boliglån fra långivere og boligfinansieringsressurser
- Utdanningsressurser om gjeldsgrad for forbrukere
Hva er gjeldsgrad (DTI)?
Gjeldsgrad (DTI) er et nøkkeltall innen personlig økonomi som sammenligner dine totale månedlige gjeldsforpliktelser med din brutto månedsinntekt. Långivere bruker det som et raskt mål på hvor mye økonomisk kapasitet du har igjen etter å ha dekket eksisterende forpliktelser. En lav DTI tyder på godt rom for å håndtere en ny betaling, mens en høy DTI signaliserer at mesteparten av inntekten din allerede er bundet opp. Standarden er å bruke bruttoinntekt (før skatt), noe som betyr at forholdstallet alltid underdriver den faktiske belastningen på din utbetalte lønn. DTI måler ikke kredittkvalitet, sparing eller nettoformue – en person med lav DTI, men uten bufferfond, kan fortsatt være økonomisk sårbar. Omvendt kan en låntaker med høy inntekt og en teknisk sett høy DTI håndtere betalinger komfortabelt fordi det diskresjonære forbruket er stort i forhold til faste forpliktelser. Til tross for disse begrensningene forblir DTI et av de viktigste kriteriene i vurderingen av boliglån og forbrukslån.
Front-end mot back-end DTI
Långivere vurderer ofte to versjoner av gjeldsgrad. Brutto gjeldsgrad (front-end), også kalt boligandelen, inkluderer kun boligrelaterte kostnader – avdrag og renter på boliglån, eiendomsskatt, forsikring, felleskostnader og eventuell boliglånsforsikring – delt på bruttoinntekt. Total gjeldsgrad (back-end) legger til alle andre obligatoriske gjeldsbetalinger på toppen av boligkostnadene. Terskelverdiene varierer etter marked, långiver, produkttype og låntakerprofil, så kategoriene som vises her er forenklet veiledning snarere enn universelle regler. Det er viktig å forstå begge forholdstallene fordi en låntaker kan bestå den totale gjeldsgradstesten, men stryke på boligandelen hvis boligkostnadene alene utgjør en for stor del av inntekten. Forbedring av begge forholdstallene krever de samme tiltakene: øk inntekten, reduser gjelden eller finn et rimeligere boligalternativ. Ved å vite hvilket forholdstall som er den begrensende faktoren, kan du målrette tiltakene riktig.
Ofte stilte spørsmål om gjeldsgradskalkulator
Hva er en god gjeldsgrad (DTI)?
Under 36 % er et sterkt planleggingsmål. Enkelte boliglån kan fortsatt godkjennes over dette nivået avhengig av vurderingsmetode, reserver, kredittprofil og låneprogram, mens rater over 50 % vanligvis signaliserer betydelig gjeldsstress.
Bruker DTI brutto eller netto inntekt?
Långivere bruker brutto månedsinntekt (før skatt). Dette betyr at din faktiske utbetalte disponible inntekt er lavere enn det DTI-formelen antyder, noe som er grunnen til at en teknisk kvalifisert DTI fortsatt kan føles stram.
Hvilken gjeld bør jeg inkludere?
Inkluder alle obligatoriske månedlige minstebeløp: boliglån eller leie, billån, studielån, minstebeløp på kredittkort, forbrukslån, ektefellebidrag og barnebidrag. Utelat strøm, forsikringspremier og personlig forbruk.
Hvordan kan jeg senke min gjeldsgrad?
Enten ved å øke bruttoinntekten din eller redusere påkrevde gjeldsbetalinger ved å nedbetale lån, refinansiere til lavere terminbeløp, eller samle gjeld med høye minstebeløp.